Hvorfor truer matsvinn regnskogen?

Det har tatt hundre millioner år å bygge opp verdens regnskoger. Men i løpet av de siste 70 årene har mennesker ødelagt halvparten av disse verdifulle områdene. Hvorfor er regnskogene så viktige? Og hvordan bidrar matsvinn til ødeleggelse av regnskogen? 

Regnskogene er de mest artsrike økosystemene på landjorda. Selv om de bare dekker rundt seks prosent av jordoverflaten, finner vi mellom 50 og 80 prosent av verdens dyre- og plantearter i de tropiske skogene. Rundt 260 millioner mennesker har regnskogene som sitt hjem og opp til en milliard mennesker er avhengige av skogens økosystem i sitt dagligliv - for mat, materialer til husbygging, ved og ingredienser til medisiner. 

Regnskogene spiller også en viktig rolle for et stabilt klima ved at de fanger opp og lagrer CO2 fra atmosfæren. 
Hvert år fanger verdens skoger opp to milliarder tonn karbon. I tillegg forhindrer regnskogene erosjon, filtrerer vann og reguler været. For eksempel produserer de skyer som reflekterer sollys, og påvirker både regnfall og vinder langt utenfor skogens grenser. Amazonas, verdens største regnskog, påvirker ikke bare været og temperaturen i Sør-Amerika, men også på andre kontinenter!

Her kan du lese mer om regnskogenes viktige rolle.

Regnskogene spiller en viktig rolle for et stabilt klima.

Når vi ødelegger regnskog forsvinner dyre- og plantearter for alltid, mennesker mister hjemmene sine og livsgrunnlaget sitt og klimaet blir mer ustabilt. I tillegg fører hugging og brenning av skog til store klimagassutslipp fordi karbonet skogen har lagret blir frigitt. Opp mot 20 prosent av verdens klimagassutslipp skjer i forbindelse med avskoging. Å ta vare på skogene er derfor helt nødvendig hvis vi skal klare å nå klimamålene, noe FNs klimapanel understreker i sin nyeste rapport

Også rapporten til FNs naturpanel viser viktigheten av å ta vare på regnskogene. Rapporten slår fast at utryddelsen av arter skjer mellom et titalls og hundretalls ganger raskere enn noen gang, og at tempoet fortsetter å øke. Over en million arter - en åttendedel av alle artene vi vet om – er truet. Hovedårsaken er arealbruk. Forskerne mener at tapet av naturmangfold er en like stor trussel mot verden som klimaendringene. Skal vi ta vare på det biologiske mangfoldet må vi ta vare på regnskogene, de mest artsrike områdene på jorda. Men hvis avskogingen fortsetter i dagens tempo, vil det ta mindre enn hundre år før all regnskog på jorda forsvinner.

Hva truer regnskogen?

Den største trusselen mot regnskogen er, ifølge WWF, at skog brennes eller hugges for å omdannes til landbruksarealer - hovedsakelig for beitemark til storfe, soyaproduksjon til hudsyrfôr og palmeolje. Også Regnskogsfondet drar frem jordbruk, og da særlig produksjon av kjøtt, soya til husdyr og palmeolje, som hovedårsaker til avskoging i regnskogene. Andre årsaker er økt etterspørsel etter tømmer og papir, gruvedrift, olje- og gassproduksjon, bygging av store demninger og veiutbygging. 

Dyrking av soya til dyrefôr er en stor del av årsaken til at regnskog forsvinner i Sør-Amerika.

FN: - Vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat

Matproduksjon er altså en hovedårsak til at regnskogene forsvinner i raskt tempo. Dette er grunnen til at det slås matalarm i FNs klimapanels nyeste rapport. Rapporten understreker at kutt i utslipp fra biler, fabrikker og kraftverk ikke er nok for å nå klimamålene - det vil nemlig være umulig å holde klodens temperaturer på et forsvarlig nivå uten å endre hvordan vi produserer mat, hva slags mat vi spiser og hvordan vi forvalter landområdene i verden. Her er de fem viktigste tingene vil må gjøre ifølge klimapanelet:

  • Hindre avskoging
  • Gjenopprette torvområder
  • Kutte kjøttforbruk for å redusere metanproduksjon
  • Redusere matavfall
  • Skifte til mer plantebasert kosthold

Hvordan henger matproduksjon, matsvinn og regnskog sammen?

Å produsere mat krever store arealer - så store at halvparten av jordas beboelige områder er dyrket mark eller beitemark. Men nesten en tredjedel av all maten som produseres i verden ender opp som matsvinn. Det innebærer at nesten 30 prosent av verdens jordbruksarealer blir brukt til å produsere mat som aldri blir spist. Matsvinnet legger beslag på 1,4 milliarder hektar – et område større enn Kina, og tre ganger større enn EU. Disse enorme arealene sløses rett og slett bort for å produsere mat som aldri kommer til nytte.  

Jo mer mat vi kaster, desto mer mat må produseres, og desto mer press legger vi på naturen. Stadig større naturområder raseres for å gjøre plass til landbruksområder - også områder med regnskog. Faktisk er landbruk den viktigste pådriveren for avskoging i tropiske og subtropiske land.

En del av maten vi importerer til Norge dyrkes i tropiske områder. Derfor vil hva vi spiser, og ikke minst hva vi kaster, her i Norge påvirke naturområder i regnskogsland. Visste du for eksempel at det kastes rundt 60 000 bananer i norske butikker hver eneste dag? En enorm sløsing av arealene og de andre ressursene som kreves for å produsere disse bananene, som hovedsakelig kommer fra regnskogslandene Ecuador og Costa Rica. Allikevel er det ikke tropisk frukt som er det største problemet.

Regnskog raseres i stor fart for å gjøre plass til nye landbruksområder. Jo mer mat vi kaster, jo mer mat må produseres - og jo mer natur må vike til fordel for landbruket.

Kjøttproduksjon og kjøttsvinn er den største utfordringen

91 prosent av all avskoging som har foregått i Amazonas siden 1970 har skjedd for å rydde plass til beitemark og fôrproduksjon til husdyr for å produsere kjøtt. I dag er Brasil den desidert største soya- og kjøttprodusenten i verden, og eksporterer i stor skala til Kina og Europa. Også her i Norge spiser mange husdyr soya fra regnskogsområder i Brasil. Felleskjøpet skriver at norsk kjøttproduksjon er avhengig av import av soya, og at 40 prosent av råvarene i kraftfôret til norsk husdyrproduksjon ble dekket av importerte fôrråvarer i 2017. Norsk oppdrettsfisk spiser også mye soya. I tillegg brukes det palmeolje i fôret til norske husdyr. Mens soyaproduksjon er et stort problem i den sør-amerikanske regnskogen, er etterspørselen etter palmeolje et av de største problemene for den indonesiske og malaysiske regnskogen. 

Verdens Helseorganisasjon (WHO) sier det er forventet at den globale kjøttproduksjonen vil stige med 70 prosent fra tusenårsskiftet til 2030, for å dekke det økende kjøttforbruket i verden. Også her i Norge har kjøttforbruket økt, og vi spiser over dobbelt så mye kjøtt som på 1950-tallet, selv om trenden nå kan se ut til å snu. Kjøtt er mer ressurskrevende å produsere enn vegetabilsk mat, og som en følge av at verdens kjøttkonsum øker blir behovet for arealer til fôrproduksjon og beiteområder stadig større. Dette går på bekostning av regnskog og andre naturområder. Samtidig ender over 20 prosent av kjøttet som produseres i verden opp som matsvinn! Selv om kjøtt bare utgjør fem prosent av det globale matsvinnet, er kjøttsvinnet ansvarlig for over 20 prosent av klimaavtrykket til alt matsvinn, nettopp fordi det krever mye ressurser å produsere. 

Behovet for arealer til fôrproduksjon og beiteområder til husdyr er en hovedårsak til at regnskog raseres. Samtidig ender hele 20 % av kjøttet som produseres i verden opp som matsvinn!

Så lenge norsk produksjon av kjøtt, meieriprodukter, egg og oppdrettslaks er avhengig av importert fôr fra regnskogsområder er det å spise mindre av dette et viktig tiltak for å ta vare på regnskogen. Man kan også undersøke om det finnes produsenter man kan kjøpe fra som ikke bruker soya i fôret. I tillegg kan man være obs på hvilke matvarer som inneholder palmeolje og styre unna disse. Men ikke minst er det viktig å unngå matsvinn slik at behovet for landbruksområder blir mindre. Hvis vi klarer å redusere matsvinnet i verden med 50 prosent innen 2050 vil vi ha behov for langt mindre landbruksarealer for å mette den voksende befolkningen - et område på størrelse med Argentina kan få fortsette å være vill natur istedenfor å konverteres til jordbruksarealer! 

Så hvordan kan du redusere matsvinnet og bidra til å ta vare på regnskogen?

Regnskogene er de mest artsrike områdene på jorda. La oss ta godt vare på dem!

Her har vi samlet noen tips til hvordan du kan redusere matsvinnet generelt, og passe ekstra godt på at de mer ressurskrevende matvarene ender opp i magen og ikke i søpla:

  • Matprat har skrevet nyttig sak om hvordan man best tar vare på og oppbevarer kjøtt for lengst mulig holdbarhet. 
  • Tallerken- og gryterester er det vi oppgir å kaste aller mest av hjemme, og her er det nok stor fare for at en del kjøtt havner i avfallet. Å kaste tallerken- og gryterester kan enkelt unngås ved å ta til seg litt mindre mat på tallerkenen og heller forsyne seg flere ganger, og ved å ta vare på restene til neste dag. Husk å sørge for rask avkjøling og oppbevar maten i en tett boks i kjøleskapet. Perfekt å spise til lunsj neste dag eller som en fiks ferdig middag. Husk at du også kan fryse ned restene hvis du har andre matplaner dagen etter. 
  • Matprat har også en fin sak på nettsiden sin om egg og holdbarhet, og hvordan man best oppbevarer egg for at de skal vare lengst mulig.
  • Her får du tips fra melk.no om oppbevaring av melk og en påminnelse om at «best før» ikke er det samme som dårlig etter.
  • Matvett har et supersmart brukopp-leksikon, hvor du kan få inspirasjon til hva du kan bruke matvarer til når de synger på siste verset. 
  • Og til slutt: Her er våre aller beste tips for å bli en matredder!
Hanne Johansen
Matredder og kommunikasjonsrådgiver