Jordas overforbruksdag: Spis opp maten og #movethedate!

Har du hørt om Earth Overshoot Day – eller Jordas overforbruksdag? Dagen markeres på en ny dato hvert år, den dagen vi har brukt opp jordas ressurser for året vi er i. I år markeres Jordas overforbruksdag 29. juli - to dager tidligere enn i fjor og to måneder tidligere enn i år 2000.

I dag har vi altså brukt opp jordas ressurser for i år, ifølge Global Footprint Network. Resten av året bruker vi ressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette, slik at ressursregnskapet går i minus. Jorda klarer rett og slett ikke å holde tritt med forbruket vårt. Og mens forbruket fortsetter å øke, forflytter markeringen av Jordas overforbruksdag seg stadig tidligere i kalenderen.

Jorda klarer ikke å holde tritt med det stadig høyere forbruket vårt.

Her i Norge har vi et langt høyere forbruk enn verdensgjennomsnittet, og kunne markere vår egen nasjonale overforbruksdag allerede 12. april. Hvis alle hadde levd som oss hadde vi trengt 3,6 jordkloder, blant annet fordi vi reiser mer, spiser med kjøtt og generelt har et større forbruk.

Det høye forbruket finansieres altså av lånte ressurser som vi kanskje aldri klarer å betale tilbake. Med det setter vi både vårt eget og fremtidige generasjoners livsgrunnlag i fare.

Så, hvor kommer matsvinn inn i bildet?

Matproduksjon er ressurskrevende. Faktisk noe av det aller mest ressurskrevende vi driver med. Mat må vi jo ha. Men vi må produsere den på en mer bærekraftig måte. Ikke minst må vi spise opp maten. En tredjedel av all maten som produseres ender nemlig opp som matsvinn og i Norge kaster vi minst 385 000 tonn mat hvert år – nok til å mette nesten 800 000 mennesker. Når vi kaster mat, sløser vi ikke bare med mat som kunne ha blitt spist, vi sløser også med alle ressursene som ligger bak det å produsere maten. Ressurser som vi resten av året egentlig ikke har råd til å bruke.

En tredjedel av maten som produseres i verden blir aldri spist. En enorm sløsing av ressurser! 

Matsvinn på bekostning av natur

Arealbruk er den største årsaken til tap av natur og biologisk mangfold ifølge FNs naturpanel. Landbruket legger beslag på halvparten av jordas beboelige områder. 30 prosent av disse arealene brukes til å produsere mat som aldri blir spist. Det betyr at noe så meningsløst som matsvinn okkuperer 15 prosent av de beboelige landområdene på jorda. Dette tilsvarer et område større enn Kina, som heller kunne vært dekket av skog eller annen type vill natur – til fordel for både klimaet og det biologiske mangfoldet.

Matsvinn er sløsing av vannressurser

Ferskvann er en stadig knappere ressurs, og så mange som 2,1 milliarder mennesker mangler tilgang på rent drikkevann. 70 prosent av verdens ferskvannbruk skjer i landbruket. Når en tredjedel av maten ikke spises, betyr det at matsvinn står for over 20 prosent av vannforbruket. Å kaste én banan er det samme som å la dusjen stå på ti minutter, og ved å kaste én kilo biff sløser man like mye vann som en gjennomsnittlig husholdning bruker på ti måneder.

Matsvinn er med på å skape klimaendringer

Konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren stiger, og skaper endringer i klimaet på jorda - en enorm og stadig større utfordring for både naturen og oss mennesker. Allerede må over 25 millioner mennesker flykte fra hjemmene sine hvert år på grunn av klimarelaterte problemer som ekstremtørke, oversvømmelser, dødelig hete og hungersnød. Landbruket står for 30 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene, og produksjon av mat som aldri blir spist står for åtte prosent. Hvis matsvinn var et land ville det vært det tredje største i verden basert på utslipp, rett bak USA og Kina.

2,1 milliarder mennesker mangler tilgang til rent drikkevann, og ferskvann blir en stadig knappere ressurs. Samtidig sløser vi over 20 prosent av ferskvannsressursene til å produsere mat som aldri kommer til nytte.

#movethedate ved å spise opp maten

Matsvinn påvirker miljøet og sløser med naturressurser på enda flere områder enn disse tre – men vi skjønner greia nå. Jo mer mat vi kaster, jo mer mat må vi produsere. Og jo mer mat vi produserer, jo flere naturressurser trenger vi og jo mer påvirker det naturen både vi og andre dyr er avhengige av. Ifølge Global Footprint Network vil en halvering av matsvinnet som enkelttiltak føre til at Jordas overforbruksdag hadde flyttet seg hele ti dager senere i kalenderen! Å spise opp maten er derfor utrolig viktig for å nå målet om å #movethedate - å flytte datoen i riktig retning. Den gode nyheten er at vi alle kan bidra og være en viktig del av løsningen.

Hva kan vi gjøre?

Over halvparten av det kartlagte matsvinnet i Norge skjer i hjemmene våre. Vi må spise opp maten vi kjøper; planlegge innkjøpene, se, lukte og smake på utgått mat før den havner i søpla, være kreative med restene, oppbevare maten riktig og bruke fryseren aktivt. Vi må også hjelpe næringen ved å velge nedprisede datovarer, single bananer, snål frukt og grønt og redde overskuddsmaten deres gjennom Too Good To Go. I tillegg må vi presse både politikere og næringslivet til å sette matsvinn og overproduksjon høyere på agendaen og gi støtte til viktige tiltak som Matsentralen, som omfordeler overskuddsmat til mennesker som trenger den.

Å ta vare på maten er et av de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å ta vare på kloden.

Vi har ikke 3,6 jordkloder. Vi har bare én. Og vi har alle et ansvar for å ta vare på den. Et fint sted å starte er å inspirere alle vi kjenner til å bli matreddere og engasjere oss i kampen mot matsvinn!

Hanne Johansen
Matredder og kommunikasjonsmedarbeider