Matsvinn, et globalt problem

Matsvinn, et globalt problem

Hvert år ender 1,6 milliarder tonn mat opp i søpla. Dette enorme problemet påvirker økonomien, klimaet og samfunnet både i Norge og internasjonalt. Matsvinn har blitt godkjent av FN som en del av deres mål for bærekraftig utvikling for å “skape en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle”.


Hva er matsvinn?

Matsvinn er all spiselig mat som av forskjellige årsaker ikke blir spist.

Det er ikke bare selve maten som blir kastet bort; det er også alle ressursene som ble brukt til å produsere den, som vann, jord og arbeidskraft. For eksempel blir 70% av verdens ferskvannsressurser brukt i jordbruket.

En tredjedel av all maten i verden blir til matsvinn.

Effekten av dette ser vi i...

Klimaet: Når mat kastes, ender den opp på avfallsdeponi hvor den brytes ned og slipper ut metan, en farlig drivhusgass som påvirker klimaet. Faktisk stammer 8% av klimagassutslippene fra matsvinn. Det betyr at hvis matsvinn var et land, ville det hatt det tredje største klimautslippet i verden (etter USA og Kina).

Økonomien: Den årlige kostnaden til matsvinnet ligger på rundt 1200 milliarder dollar.

Samfunnet: Matsvinn er spesielt fælt med tanke på at 870 millioner mennesker i verden lever i sult. Det er to og en halv ganger USAs befolkning.

I noen land forsvinner mer enn 40% av den produserte maten i løpet av verdikjeden. Dette kunne ha vært unngått, men problemet får ikke nok oppmerksomhet. Derfor er det viktig å øke folks bevissthet om matsvinn. Ifølge Boston Consulting Group kommer matsvinnet til å øke til 2,1 milliarder tonn og ha en prislapp på 1500 milliarder innen 2030, med mindre vi gjør noe med det.


Matsvinn i verdikjeden

Matsvinn skjer på i alle ledd av verdikjeden, fra jord til bord.

Produksjon - “skjønnhetspresset” for frukt og grønnsaker i starten av verdikjeden er skyld i 32% av maten som går tapt (Boston Consulting Group, 2018).

Håndtering, foredling og lagring - I dette leddet har håndteringen av produktene mye å si for kvaliteten. Siden varene må møte strenge krav for å bli solgt, har “utseendepress” og måten varene pakkes på også mye å si. Hvis, for eksempel, en maskin klistrer feil etikett på et produkt, eller noen velter en pall i varehuset og skader emballasjen, kan man ikke lenger selge disse produktene.

Distribusjon - Til slutt transporteres maten til dagligvarebutikker for å bli solgt til forbrukere. I dette leddet er matsvinnet hovedsakelig forårsaket av kort holdbarhet. Holdbarheten bestemmes ut fra datomerkingen på produktet, men den kan være inkonsekvent og forvirrende.

Et annet problem er at forbrukerne forventer å kunne få tak i ferskvarer som brød, frukt og grønnsaker når som helst på dagen. På grunn av den høye etterspørselen ender eldre produkter ofte opp med å bli kastet og byttet ut med nyere varer.

Butikkene overvurderer av og til hvor mye de trenger å bestille av varer. Det kan det være mange årsaker til, men la oss illustrere det med et eksempel om is. Om sommeren forventer butikkene å selge mye is, men hvis været blir dårlig og færre enn forventet kjøper is, kan butikker ende opp med alt for mye til overs.

Hvis maten kommer seg gjennom hele verdikjeden og ender opp i et hjem, er det der matsvinn har den største økonomiske påvirkningen. Det er fordi jo lenger produktet har reist i verdikjeden før det kastesdesto mer ressurser og penger har blitt brukt på det. Derfor koster matsvinn i hjemmet mer.

Mulige årsaker til matsvinn i husstander:

  • Dårlig planlegging før handleturen kan føre til impulskjøp
  • “Stygge” produkter blir ofte liggende uspist
  • Forvirring rundt holdbarhetsdatoer og matmerking
  • Feil oppbevaring kan føre til kortere holdbarhet
  • Deler av produkter blir ikke brukt
  • For lite/feil bruk av fryser

Mer om FNs 17 bærekraftsmål

Målene for bærekraftig utvikling er en plan for å lage en bedre og mer bærekraftig fremtid for alle på jorda. Målene tar tak i utfordringer verden møter i dag, blant annet problemer relatert til fattigdom, sosial ulikhet, klima- og miljøødeleggelser, velstand, fred og rettferdighet. Målene er sammenvevde, derfor må vi nå alle målene innen 2030 for å sikre en trygg fremtid for alle på jorda (UN SDG).

FN lanserte de 17 bærekraftsmålene i 2015. De globale målene utgjør en plan for bærekraftig utvikling for både mennesker og planeten innen 2030.

De 17 ambisiøse målene består av 169 delmål. De forplikter medlemslandene i FN til å jobbe med bærekraft for å balansere hensynet til natur, samfunn og økonomisk vekst.

Bærekraftsmålene gjelder alle de 193 medlemslandene i FN, inkludert Norge. Derfor er det også en del av vårt ansvar å nå målene innen det fastsatte tidsrommet.

I det 12. målet, ansvarlig forbruk og produksjon, uttrykkes et ønske om å halvere verdens matsvinn innen 2030. Dette gjelder både i matindustrien og hos forbrukerne:

  • 12.3 Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting.

Alle i Norge er ansvarlige for å nå disse målene, både myndigheter, utdanningsinstitusjoner, private og statlige selskaper og privatpersoner.

Sammen mot matsvinn.