Energitap

Matsvinn er ikke bare sløsing av mat, men også med ressurser og energi

Matsystemet står for rundt 30% av energiforbruket på verdensbasis, og av dette blir igjen 38% brukt til å produsere mat som ender opp som med å kastes (FAO, 2015). Matproduksjonen slipper CO2 ut i atmosfæren gjennom avskoging og bruk av fossilt brensel, og fører også til metanutslipp på søppelfyllinger og som følge av den økende etterspørselen etter kjøtt. Dessuten fører bruken av gjødsel i jordbrukssektoren til utslipp av nitrogendioksid, og produksjonen av kjøleskap slipper ut hydrofluorkarboner.


For ille til å være sant?

  • Dyrkingen av de 133 millionene tonn med mat som kastes av butikker og forbrukere i USA årlig, tilsvarer 70 ganger så mye olje som gikk tapt i Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogulfen: det vil si 3,19 millioner oljefat (Bloom, 2011)
  • Energien som blir brukt til å produsere de 11 millionene tonn meieriprodukter som blir kastet årlig i USA, kunne ha dekket hele verdens energibehov for en dag (Cuellar & Webber, 2010)
  • Jordbruk og skogbruk står for nesten en fjerdedel (ca. 10-12 gigatonn CO2-ekvivalenter årlig) av alle menneskeskapte klimagassutslipp fra husdyrhold og landbruk (Smith et al. & IPCC, 2014)


Hva er det som krever så mye energi i matproduksjonen?

Næringsmiddelkjeden bruker 30 % av all den tilgjengelige energien i verden, og 70 % av dette forbruket skjer etter produktet har forlatt gården (FAO, 2018; Gao et al., 2017; Vermeulen et al., 2012)

Moderne jordbruk krever energi – enten direkte eller indirekte – i alle leddene av verdikjeden:

  1. Direkte energibruk: vanning, høsting og håndtering, foredling, lagring og transport
  2. Indirekte energibruk: energien som kreves for å produsere maskiner, utstyr, gjødsel og plantevernmidler som er nødvendige for å drive jordbruk.



Hvor kommer denne energien fra, og hvorfor er det et problem?

Kull, olje og naturgass er ikke-fornybare energikilder, også kalt fossilt brensel. Ved å brenne eller slippe ut disse kildene, produseres klimagasser som påvirker de naturlige prosessene på jorda. I tillegg påvirker utvinningen av fossilt brensel miljøet på kortere og lengre sikt (UCS, 2019; NRDC, 2018).

Sollyset går gjennom atmosfæren og varmer opp overflaten til jorda, før det reflekteres tilbake til verdensrommet (NASA, 2019). Klimagassene i atmosfæren hindrer en del av varmen fra å sendes ut igjen. Dette er drivhuseffekten, som gjør det mulig å leve på jorda.

Menneskelig aktivitet, særlig forbrenning av fossilt brensel, har ført til høyere utslipp av klimagasser i atmosfæren (NASA, 2013; NRDC, 2018). Disse utslippene danner et tykkere lag som fanger mer varme, og som et resultat av dette vil temperaturen på jorda sannsynligvis stige med 1,5°C mellom 2030 og 2052 hvis ting fortsetter som nå (IPCC, 2018; Bloomberg, 2015).



Hvordan bidrar matsvinn til dette problemet?

Ved å redusere matsvinnet vårt, kunne vi forhindret mer enn 70 millioner tonn klimagasser fra å slippes ut i atmosfæren (Frischmann, 2018). Hvis den globale jordbrukssektoren øker produksjonen med 70 % for å møte det økende matbehovet – uten å foreta endringer i matsystemet – vil det føre til 30 % mer klimagassutslipp (FAO, 2014)

Matsvinn står for ca. 8 % av jordas totale klimagassutslipp, det vil si 3,3 gigatonn CO2-ekvivalenter (FAO, 2013), eller 4,4 gigatonn CO2-ekvivalenter hvis vi regner med endringer i landbruket (FAO, 2015). Det betyr at utslippene fra matsvinn er nesten like store som utslippene fra veitransport (IPCC, 2014) og at hvis matsvinn var et land ville det vært det tredje største i verden, basert på klimagassutslipp (FAO, 2015).


CO2-utslipp

  • Klimagassutslipp blir ofte beregnet i CO2-ekvivalenter (WWF, p.12, 2012)
  • Ett enkelt tonn organisk avfall genererer 4,2 tonn CO2 (Power Knot, 2012)
  • CO2 slippes ut i atmosfæren ved forbrenning av fossilt brensel for å produsere energi til kraftverk og drivstoff til transport av mat (Sonesson et al., 2009)
  • Karbonavtrykket til et produkt beregnes som den totale mengden klimagasser som slippes ut i løpet av produktets livssyklus. Ulike produkter har ulike livssykluser, og krever dermed også ulike mengder karbon. Kjøtt og kornprodukter har den høyeste klimapåvirkningen av alle matvarer (Notarnicola et al., 2017; FAO, 2015)


Tilleggsproblem: Avskoging til fordel for jordbruk

Store skogsområder hugges ned og brennes for å rydde plass til kvegdrift, landbruk og monokulturer. Når et tre vokser, tar det opp CO2 og gjør det om til sukker og plantefiber. Treet fungerer dessuten som et karbonsluk. Hvis treet råtner eller brennes, slippes karbonen som er lagret ut i atmosfæren igjen.

  • Når et tre brennes, fører det til større CO2-utslipp per energienhet enn fossilt brensel (Hanson & Ranganathan, 2017)
  • Svedjebruk (også kalt svijordbruk) bidrar til luftforurensing og utslipp av karbon i atmosfæren. Det fører også til jorderosjon, etterfulgt av jordskred, vannforurensing og/eller støvskyer (Ecologic Development Fund, 2019)
  • Ved å kaste mindre kan vi unngå avskoging, og forhindre inntil 4,4 gigatonn klimagassutslipp (Project Drawdown, 2017)



Metanutslipp

  • Det er mer mat på landfyllinger enn noe annet avfall: 22 % av verdens husholdningsavfall (EPA, 2015). Her råtner det og brytes ned i et varmt og oksygenfritt miljø, begravd under store søppelhauger
  • Matrester brytes ned raskere enn annet organisk avfall på grunn av det høye vanninnholdet. Derfor produserer matsvinn store deler av metangassen som slippes ut fra deponier i de første årene (Gunders, 2012)
  • Metan fra deponier er 28 ganger så potent som CO2 (fanger mer varme i atmosfæren) over sin 12 år lange levetid (Global Methane Initiative, 2019)
  • Hvis matsvinn ble fjernet fra deponier, ville det bidra like mye til miljøet som å ta en femtedel av alle bilene i Storbritannia av veien (WRAP, 2011)
  • Ca. 25 % av den menneskeskapte globale oppvarmingen er forårsaket av metanutslipp (Environmental Defense Fund, 2019)


Tilleggsproblem: Kjøttproduksjon

  • De fem største kjøtt- og meieriprodusentene i verden slipper ut mer klimagass årlig enn bedrifter som Exxon, Shell eller BP (GRAIN & IATP, 2018)
  • Den globale matproduksjonen er ansvarlig for 29 % av alle menneskeskapte klimautslipp, og av dette står husdyrhold for 14,5 % (inkluderer kjøtt- og meieriproduksjon, foredling, produksjon av dyrefôr, lagring, håndtering av gjødsel og transport) (FAO, 2013; Heinrich Böll Stiftung & Friends of the Earth, 2014)
  • En del av dyrenes energiinntak fra dyrefôr går tapt og blir til metan (FAO 2006) – rundt 44 % av utslippene fra denne sektoren kommer i form av metan (FAO, 2013) 
  • 25 % av verdens arealbruk, arealbruksendringer og utslipp fra avskoging er et resultat av storfeproduksjon (WWF, 2019)
  • Hvert minutt blir et område tilsvarende rundt syv fotballbaner jevnet med jorden for å gi plass til husdyr (Laurance et al., 2002).  Over 90 % av områdene som har blitt hogget ned i regnskogen i Amazonas siden 1970, brukes til kjøttproduksjon (The World Bank, 2004)
  • Den globale kjøttproduksjonen har økt kraftig i løpet av de siste 50 årene – siden 1961 har den mellom fire- og femdoblet seg (OurWorldInData, 2014)
  • Matsvinn fra kjøtt er miljøverstingen (University of Missouri, 2015)  – likevel kastet vi 21 % av de 352 millioner tonnene kjøtt som ble produsert i 2018, det vil si 74 millioner tonn (BCG, 2018)
  • Selv om en forholdsvis liten andel av matsvinnet stammer fra kjøtt, 5 % (BCG, 2018), er klimapåvirkningen stor. Kjøtt er ansvarlig for over 20 % av klimaavtrykket til alt matsvinn (FAO, 2013)
  • Det er kanskje vanskelig å tro at rap, promp og avføring fra husdyr skulle ha noe å si for klimaet, men det er faktisk et stort problem: Det finnes omtrent 1,5 milliarder kyr på jorda, og hver av dem slipper ut mellom 135 og 230 liter metan daglig (Wolf et al., 2017)


«Nesten 12 milliarder dyr fødes i verden bare for å kastes.»

  Oakeshott & Lymbery, 2014



Utslipp av nitrogendioksid

  • Avfallsforbrenning har den største klimapåvirkningen (5,5 ganger høyere enn anaerob nedbrytning og 2,5 ganger høyere enn deponi) hovedsakelig på grunn av utslipp av nitrogendioksid (Tian et al., 2017)
  • Vanligvis bruker vi CO2 for å måle klimautslipp, så for ordens skyld: ett tonn metanutslipp (f.eks. fra husdyr) tilsvarer 34 tonn CO2-utslipp. På sin side tilsvarer ett tonn nitrogendioksid 298 tonn CO2 (Grace & Barton, 2014)
  • Nitrogendioksid skaper altså 300 ganger så mye varme som CO2 (Mole, 2014)
  • Hvis man tar i betraktning hele livssyklusen til husholdningsavfallet som brennes i forbrenningsovner – mengden energi som er nødvendig for å hente, fremstille og transportere materialer for forbruk – bruker vi mer energi enn vi har (ILSR, 2018)
  • Bedrifter og byer bør være klare over at brenning av avfall ikke er veien å gå for å redusere avfallsmengdene våre, og at det faktisk har negativ innvirkning på bærekraftsmålene (GAIA & the Tishman Environment and Design Center, 2017)
  • Selv Danmark, som er avhengig av forbrenning av organisk avfall for å produsere energi, og hvor 80 % av avfallet brennes, har bestemt seg for å gå bort fra denne metoden og heller lete etter måter å bli avfallsfri på (The Danish Government, 2013)


Tilleggsproblem: Gjødsel



Utslipp av hydrofluorkarbon

  • Hydrofluorkarbon (HFK-gasser) er menneskeskapte fluorgasser som blir brukt i kjøleanlegg og kjøleskap (Frischmann, 2018) for ferskvarer som fraktes over større avstander
  • HFK-gasser ble utviklet som et alternativ til stoffer som bryter ned ozon, som i henhold til Montrealprotokollen er i ferd med å fases ut  (UNEP, 2019; Fisher & Wilson, 2017)
  • HFK-gassene er 1430 ganger mer skadelig for miljøet enn CO2 per enhet (Climate & Clean Air Coalition, 2019), og utslippene til HFK-gasser øker med 10-15 % hvert år
  • Ifølge beregningene krever 40% av maten som produseres på verdensbasis nedkjøling i en ubrutt kjølekjede (Meneghetti & Monta 2014) – altså at den til enhver tid må være nedkjølt.
  • Forskning viser at 360 millioner tonn ferskvarer kastes årlig på grunn av mangelfull nedkjøling (International Institute of Refrigeration 2009) – 23% av matsvinnet i utviklingsland skyldes mangel på en ubrutt kjølekjede, og 50% av maten kunne hatt lengre levetid ved hjelp av bedre kjøling.


Tilleggsproblem: Store avstander

  • I siste halvdel av det tyvende århundret har andelen befolkning som bor i by tredoblet, og for første gang i menneskehistorien bor mer enn 50% av verdens befolkning i urbane strøk. Innen 2050 vil to tredjedeler av verdens befolkning bo i urbane strøk (FAO, 2017)
  • Matproduksjonen er nå globalisert, og kommer i stadig mindre grad fra bondegårder. Mange ferskvarer er nå tilgjengelige året rundt ved hjelp av import fra ulike land der varen er i sesong (FAO 2015)